I en tidligere fase av livet da jeg ikke bevegde meg så mye
og veide noen ekstra kilo mer så var november måned ett ork. Mørk, kall og deprimerende.
Men det var innen jeg oppdaget hvor nydelig det er å starte dagen med en løpe økt
til jobb.
Nå opplever jeg november som mye bedre enn til eksempel
oktober. Største fordelen er att det blir litt frost i bakken og mindre gjørme.
Da jeg ikke er så flink til å stå opp tidlig så får man dessuten se noen fantastiske
soloppganger i november.
Når man er vokst opp i Bohuslän så er det noe spesielt med å
se solen gå ned i Skagerrak. På Fevik går solen ned i innlandet men man så får
jeg trøste meg med soloppgangen istedenfor.
Når telen går i bakken så endrer jeg rute til jobb. Det blir
ut til Vessøyneset og passasje øver dijk/vollen mot Arendal kommune.
Gjennom Flageborg og....
... ut gjennom Barlinddalen.....
.... Svenskehagen Natvigverven, Havodden til ...
....Vippa Bru.
Så gjenstår litt asfalts løpning langs trafikkert vei.
"Mosjonsløperen
er mannen/kvinnen i gata, som en dag bestemmer seg for å bruke joggeskoene sine
til noe annet enn bare å gå. Løping er noe som ikke krever masse utstyr, og
sånn sett er løping en aktivitet for hvermansen."
Teksten/Sitatet er hentet fra en artikkel somKondispresidenten skrev i Kondis og sammenfatter vel det som skjedde med meg. Å
forvandles fra en feit, passiv novemberhater til en som orker en del mer og nyter
en november morgen. Dette på grunn av att jeg tok på meg ett par løpesko.